Grunnundersøkelser & analyse

Litt om materialegenskaper som har betydning ved betongskanning.

Radarbølgene oppfører seg ulikt i ulike materialer (ulike betonger). Det er først og fremst demping og hastighet som er av interesse ved betongskanning, og disse bestemmes i hovedsak av elektrisk konduktivitet og dielektrisk konstant.

Elektrisk konduktivitet

Radarbølgene er elektromagnetisk (EM) og dempes pga absorpsjon i betongen. Ved bølgeforplantning i materialer med stor motstand (lav konduktivitet), som i f.eks. tørr betong kan signalene penetrere relativt dypt. Dette fordi signalformen opprettholdes, og signalet kan da bevege seg relativt langt. I elektrisk ledende materialer, som f.eks. våt betong eller saltvann, vil energien absorberes hurtig, og penetrasjonsdybden blir beskjeden. Dette innebærer bl.a. at det er mulig å «se» dypere inn i gammel, tørr betong enn i ferskere betong.

Dielektrisk konstant

Denne parameteren er nær knyttet til hastigheten for bølgeforplantning. Ved georadarundersøkelser er det tiden for refleksjoner som måles, og dybder(avstander) må beregnes ut fra betongens hastighet. Høyere dielektrisitet innebærer lavere hastigheter, og den varierer mellom 1(luft) og 81(vann). I luft er bølgehastigheten praktisk talt lik lyshastigheten, og i vann er den 1/9 av lyshastigheten. Hastigheten i betong vil altså reduseres i takt med høyere vanninnhold (økende dielektrisitet).

Det er kontrasten i dielektrisitet mellom ulike materialer som gir opphav til refleksjoner. Større kontrast resulterer i kraftigere refleksjoner. Styrken på refleksjonene er også avhengig av kontrast i elektrisk konduktivitet; metallreflektorer er sterkere enn andre da ekstra energi reflekteres fordi metallet har blitt ladet.