Geoscan benytter georadar som tilpasses ulike typer oppdrag, og det er i hovedsak antenne-egenskapene som endres for å oppnå optimal skanning. Opprinnelig ble georadaren utviklet for geologisk kartlegging. Den blir nå i stadig større grad også brukt til NDT, eller ikke-destruktiv testing, særlig av asfalt og armering i betong.

Georadaren virker nesten som et ekkolodd

Georadaren kan minne om et konvensjonelt ekkolodd, men georadaren registrerer lag/gjenstander med forskjellige elektriske egenskaper i løsmasser, fjell og betong. ‘Antenneteknologien er vital for georadarundersøkelser, og Geoscan benytter en såkalt frekvensmodulert antenne som sender radarsignaler ned i grunnen. De reflekterte radarsignalene avtegner et bilde av gjenstander, lagdeling, sprekker og grunnvann i bakken, eller armering og svakheter i betong. Avhengig av grunnforhold og betongkvalitet kan man endre frekvensen på signalene for å få bedre resultater. På den måten kontrolleres oppløsning og rekkevidde for målingene. Disse faktorene påvirkes også av selve materialet som man undersøker, absorpsjon og spredning av radarsignaler. Antenner med høy frekvens benyttes for betonginspeksjon, lavere frekvenser benyttes for måling av grunnforhold der man skal ”se” dypest mulig ned i bakken uten å måtte bore. Dette er ofte aktuelt i tidlige faser av anleggsprosjekter når grunnen kan inneholde rørledninger, installasjoner eller gjenstander av arkeologisk verdi. Generelt kan bruk av georadar spare mange borehull ved forundersøkelser. Georadaren er ofte montert på kjøretøy, og relativt store områder kan kartlegges på kort tid.

Noen av fordelene med georadar

• Kontinuerlig registrering av data
• Registreringer kan kontrolleres kvalitativt i felt
• Nøyaktige kartlegging av bunntopografi og sedimenter i ferskvann og elver
• Jord og fjellag med tykkelse ned til ca 0.1m kan kartlegges
• Eneste teknologi som kan lokalisere ikke-metalliske gjenstander, som for eksempel glassfibertanker, PVC rør og optiske kabler